Tema: Beite

Beitende beredskap i utmarka

Like ved Forollhogna nasjonalpark driver Stig Schjerven Østgård og familien økologisk kjøttproduksjon med ammekyr og kastrater. I uminnelige tider har bønder og beitedyr forvalta naturressursene i dette området. Flere seterdaler preget av generasjoners bruk til setring, beiting og slått vitner om det. Dette er en viktig del av vår matproduksjon, kultur og tradisjon, som samtidig har skapt et verdifullt og vakkert beitelandskap med høyt biologisk mangfold.

Rose Bergslid

Rådgiver NORSØK

rose.bergslid@norsok.no

Hver sommer tar Stig dyra sine til fjells. Der beiter de av fôrressurser vi trenger å bruke betydelig mye mer av dersom målet er økt selvforsyning.

Foto: Rob Veldhuis

De siste tiårene har drøv­tyggeren fått mye negativ oppmerksomhet som ­«klimaversting». Dette unyanserte bildet har slått rot i store deler av befolkningen, og trenger å bli nyansert.

Unyansert

En analyse av drifta til Stig – ­gjennomført etter FN sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA ) og analyseverktøyet SMART utviklet for å analysere bærekraft på gardsnivå – viser hvordan gras­basert kjøttproduksjon kan gi store gevinster både for miljø, lokal­samfunn og matsikkerhet.

Et verdivalg

Stig jobber som veterinær. Å legge ned gårdsdrifta er derfor en reell valgmulighet for han. Det vil på mange måter gi han og ­familien et enklere liv med betydelig mer fritid. Men for Stig er dette et verdivalg. Han ønsker å forvalte gårdens ressurser videre til neste generasjon. Han vil produsere mat av høy kvalitet på lokale ressurser – og han vil bidra til å hindre ­gjengroing av seterlandskapet som er formet og holdt i hevd av tidligere generasjoner.

Miljømessige fordeler

Analysen viser ei drift med høy grad av miljømessig bærekraft. Det er flere faktorer som bidrar til det: Beiting med storfe som ­skjøtter biologisk mangfold og verdifullt kulturlandskap. Bruk av utmarksbeite. Drøvtyggere som nesten utelukkende spiser fôr som ikke kan brukes til menneskemat. Et driftsopplegg hvor dyra er ute store deler av året og får utøve sin naturlige adferd. Eget flisfyringsanlegg og solcellepanel på fjøstaket bidrar også positivt – for å nevne noe.

Om sommeren vandrer dyra fritt i utmarka om dagen. Natta tilbringer de på setervollen.

Foto: Rob Veldhuis

Levedyktige lokalsamfunn

Bønder med et oppegående driftsapparat og beitedyr som i liten grad er avhengig av langreiste innsatsfaktorer har stor verdi på mange områder.

Foto: Rob Veldhuis

Til tross for lav inntjening i selve produksjonen viser analysen at drifta bidrar til god økonomisk og sosial bærekraft. Årsakene til det er at analysen vektlegger en rekke faktorer som ikke går direkte på bondens inntekt, men som er ­viktig for langsiktigheten i produksjonen og for lokalsamfunnet. Godt vedlikeholdte bygninger og maskiner, jord i god hevd og egen fôrproduksjon er viktig for lang­siktig drift. Bondens bidrag til å skape arbeidsplasser vektlegges også, i tillegg til at bonden støtter opp om lokalt næringsliv gjennom å handle innsatsfaktorer og tjen­ester lokalt så langt det lar seg gjøre. Engasjement i frivillig arbeid er også viktig for et levedyktig lokalsamfunn.

Beredskap i praksis

Det er kort vei fra gården til ­slakteriet på Røros. Stig tar tilbake deler av kjøttet og selger via egen gårdsbutikk og egen nettside. Korte verdikjeder blir stadig mer viktig i en urolig verden. Drifta er i liten grad avhengig av innsatsfaktorer som har reist langt, og dyra får fôret sitt fra dyrkamarka rundt gården, og beiter i nær­heten. Dette gjør drifta robust og mindre sårbar for både krig og ­klimaendringer. Et oppegående driftsapparat og bondens erfaringer og kunnskap kan ikke verdsettes høyt nok i beredskapssammenheng.

Samtidig bidrar drifta til en rekke mål for norsk landbruk. Produksjon av mat på norske ressurser, matsikkerhet, økt selvforsyning, bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold, et landbruk over hele landet og økt bruk av bærekraftige utmarksbeiteressurser for å nevne noe.

Nå er det snart 50 år siden Rolf Jakobsen ga ut diktet «Den lille bonden». Det er i aller høyeste grad relevant også i dag.

Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje
må spørre snart om veien.
Dit vi kom fra. Der det gror.

Verktøyet SMART (Sustainability Monitoring and Assessment RouTine), er utviklet av det sveitsiske forskningsinstituttet FiBL. Analysen, som ender opp i rapport, gir en uavhengig vurdering av dagens situasjon og bygger på gårdsbesøk, gjennomgang av ulike dokumenter og intervju. I analysen deles bærekraft inn i fire dimensjoner: Ledelse, miljømessig-, økonomisk- og sosial bærekraft.

Det er mange faktorer som bidrar til svært gode resultater for drifta til Stig blant annet:

  • Driver i tråd med kravene i KSL og DEBIO

  • Mye bruk av beite og lite bruk av innkjøpt fôr. Selvforsynt på grovfôr

  • Dyra har mange beitedager i løpet av året, og noen av dyra har mulighet til å være ute hele året

  • Skjøtsel av verdifulle landskap

  • Langsiktige jordleiekontrakter

  • Flisfyringsanlegg og solceller

  • God agronomi med lite jordpakking, god drenering og stabile avlinger

  • Velholdte bygninger og redskaper

  • Tilgang til god rådgiving og deltakelse på kurs/kompetanseheving

  • God produktkvalitet

  • Lav gjeldsgrad

  • Stor åpenhet rundt produksjonen med blant annet egen nettside og gårdsutsalg

  • Har mulighet for ferie og fritid

Artikkelen er en del av prosjektet «bærekraftig storfekjøttproduksjon på norske ressurser» finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.