Unyansert

En analyse av drifta til Stig – ­gjennomført etter FN sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA ) og analyseverktøyet SMART utviklet for å analysere bærekraft på gardsnivå – viser hvordan gras­basert kjøttproduksjon kan gi store gevinster både for miljø, lokal­samfunn og matsikkerhet.

Et verdivalg

Stig jobber som veterinær. Å legge ned gårdsdrifta er derfor en reell valgmulighet for han. Det vil på mange måter gi han og ­familien et enklere liv med betydelig mer fritid. Men for Stig er dette et verdivalg. Han ønsker å forvalte gårdens ressurser videre til neste generasjon. Han vil produsere mat av høy kvalitet på lokale ressurser – og han vil bidra til å hindre ­gjengroing av seterlandskapet som er formet og holdt i hevd av tidligere generasjoner.

Miljømessige fordeler

Analysen viser ei drift med høy grad av miljømessig bærekraft. Det er flere faktorer som bidrar til det: Beiting med storfe som ­skjøtter biologisk mangfold og verdifullt kulturlandskap. Bruk av utmarksbeite. Drøvtyggere som nesten utelukkende spiser fôr som ikke kan brukes til menneskemat. Et driftsopplegg hvor dyra er ute store deler av året og får utøve sin naturlige adferd. Eget flisfyringsanlegg og solcellepanel på fjøstaket bidrar også positivt – for å nevne noe.

Levedyktige lokalsamfunn

Til tross for lav inntjening i selve produksjonen viser analysen at drifta bidrar til god økonomisk og sosial bærekraft. Årsakene til det er at analysen vektlegger en rekke faktorer som ikke går direkte på bondens inntekt, men som er ­viktig for langsiktigheten i produksjonen og for lokalsamfunnet. Godt vedlikeholdte bygninger og maskiner, jord i god hevd og egen fôrproduksjon er viktig for lang­siktig drift. Bondens bidrag til å skape arbeidsplasser vektlegges også, i tillegg til at bonden støtter opp om lokalt næringsliv gjennom å handle innsatsfaktorer og tjen­ester lokalt så langt det lar seg gjøre. Engasjement i frivillig arbeid er også viktig for et levedyktig lokalsamfunn.

Beredskap i praksis

Det er kort vei fra gården til ­slakteriet på Røros. Stig tar tilbake deler av kjøttet og selger via egen gårdsbutikk og egen nettside. Korte verdikjeder blir stadig mer viktig i en urolig verden. Drifta er i liten grad avhengig av innsatsfaktorer som har reist langt, og dyra får fôret sitt fra dyrkamarka rundt gården, og beiter i nær­heten. Dette gjør drifta robust og mindre sårbar for både krig og ­klimaendringer. Et oppegående driftsapparat og bondens erfaringer og kunnskap kan ikke verdsettes høyt nok i beredskapssammenheng.

Samtidig bidrar drifta til en rekke mål for norsk landbruk. Produksjon av mat på norske ressurser, matsikkerhet, økt selvforsyning, bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold, et landbruk over hele landet og økt bruk av bærekraftige utmarksbeiteressurser for å nevne noe.